Cessus nærmere bestemt en eksplisitt sum. Hva som

Cessus
rett til å fremholde innsigelser mot cesjonar.

Med enkle gjeldsbrev menes de gjeldsbrev som ikke omfattes i gbl. § 11.
De enkle gjeldsbrev må sådan utledes negativt ut fra § 11 pkt. 1 til 4. Dette
kommer til uttrykk gbl. § 24, om dog på en noe upresis måte. Bergsåker fremholder
i sin Pengekravsrett, 3. utgave at de
enkle gjeldsbrev således vil være de gjeldsbrev som ikke inneholder
ordretillegg, jf. § 11 pkt. 2, ikke inneholder pantsettelse etter § 11 pkt. 3,
og hvor det heller ikke klart uttrykkes at det er et omsetningsgjeldsbrev, jf.
§ 11 pkt. 4.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Et omsetningsgjeldsbrev kan betegnes for å være en undertype av
gjeldsbrevdefinisjonen gitt i det øvre avsnitt. I gbl. § 11 er det vist til
fire ulike typer omsetningsgjeldsbrev, herunder «ihendehvargjeldsbrev», jf. pkt. 1, «ordregjeldsbrev», jf. pkt. 2, «pantobligasjon»,
jf. pkt. 3, og «namnegjeldsbrev», jf.
pkt. 4. Disse fire dokumenttypene er i all hovedsak dokumenter som er laget med
tanken om at de skal omsettes. Reglene for omsetningsgjeldsbrev er således i
større grad beskyttende overfor erverver.

I korte ordlag kan et
«gjeldsbrev», ut fra forarbeidene til gjeldsbrevloven defineres som «skriftlige
og i det ytre selvstendige løfter om å betale penger». Dette er en definisjon
som, selv om den ikke er definert noe sted i loven, synes å være trykket til så
vel teoriens som rettspraksisens bryst. Ut fra den ovennevnte setning kan det
utledes tre vilkår for at
gjeldsbrevdefinisjonen kan gjøres gjeldende: For det første må løftet være
skriftlig. Videre er det et vilkår at dette skriftlige løftet må fremstå som
selvstendig. Dette kan tolkes som et vilkår om at løftet må være ubetinget. Det
avsluttende vilkåret er at løftet som gis i det skriftlige dokumentet må angå
penger, nærmere bestemt en eksplisitt sum.

Hva som er et «gjeldsbrev»
er i denne sammenheng helt sentralt, både for å avgrense mot andre kravstyper
innenfor faget Pengekravsrett, men også for å skille mellom hva som kan utledes
for å være såkalte enkle gjeldsbrev og
det som kalles for omsetningsgjeldsbrev.

«Gjeldsbrev»

Innledningsvis kan det
presiseres at med formuleringen «overdragelse» søker oppgaveteksten å begrense
besvarelsen mot bl.a. pantsettelse. Dette til tross for at bestemmelsene som er
de aktuelle for denne oppgaven bærer store likhetstrekk med reglene om
pantsettelse, faller sistnevnte utenfor besvarelsens siktemål. Videre ligger
det i begrepet «gjeldsbrev» et klart indisium på at andre krav som er aktuelle
på formuerettens område, ikke skal behandles. Helhetlig må oppgaven kunne sies
å søke en dyptgående drøftelse av bestemmelsene knyttet til forholdet mellom
cessus og cesjoner i tilfellet av cesjon. Oppgaven vil bli disponert slik at
det først gjøres rede for gjeldsbrevbegrepet, før det således vil bli drøftet
cessus rett til å fremme innsigelser mot cesjonaren. Videre vil det bli belyst
hvilke muligheter cessus har til å motregne overfor cesjonaren. Det rettslige
utgangspunktet for oppgaven vil være gjeldsbrevloven, lov av 17 februar 1939
nr. 1 (heretter også omtalt som gbl.), og da fortrinnsvis lovens tredje
kapittel.

Det overordnede tema for
denne besvarelsen er forholdet mellom debitor cessus og cesjonar ved
overdragelse av gjeldsbrev. Dette må kunne hevdes å være et av de mest sentrale
temaer innenfor formueretten, og byr på en rekke utfordringer hva gjelder både
forståelse og omfang. Sentralt blir derfor å avgrense teksten og fremheve de
mest kritiske punkter innenfor overdragelsesforholdet mellom debitor cessus og
cesjonar.