Erlend Loes Doppler og Naiv.
Super. · Hvordan er miljø- og personbeskrivelsen viktigfor å formidle tematikken i de to romanene?· Hvordan spiller språk og språklige virkemidlerinn på opplevelsen av de to romanene? Dette er problemstillinger jeg harvalgt av ren interesse. Etter jeg har lest Doppler, og senere Naiv. Super., harjeg blitt fascinert av det spesielle språket og de ulike personene bøkenepresenterer. Dette har vekket min nysgjerrighet. Jeg vil svare på disseproblemstillingene ved å først gi to handlingsreferat. Dernest vil jeg ta formeg tematikken, miljøet og hovedpersonene.
Videre vil jeg diskutere språket ogspråklige virkemidler som forfatteren anvender seg av. Mot slutten av oppgavenvil jeg resonere meg frem til svar på problemstillingene, og til sist vilfordypningsoppgaven avsluttes med en helthetlig konklusjon på hva jeg er kommetfrem til. Både Doppler og Naiv. Super.
er skrevet av Erlend Loe. Doppler er Loes femte voksenroman og ble utgitt i2004. Naiv. Super. ble derimot gittut i 1996, ti år tidligere.
Best services for writing your paper according to Trustpilot
Han er kjent for sin naivistiske skrivestil og hari tillegg til romanene nevnt over skrevet blant annet Tatt av kvinnen. Loe er også forfatter til en rekke barnebøker,derav bøkene om truckføreren Kurt. Doppler handler om en mann i 40-årsalderen ved navn Andreas Doppler.
Han er i utgangspunktet en framgangsrikøkonom og et vellykket familiefar, men en dag da han faller av sykkelen og slårhodet kraftig, tar livet en ny vending. Han velger å flytte fra jobb, kone og barn,og bor nå alene i et telt i skogen. Etter hvert dreper han en elg som enkonsekvens av matmangel. Elgen han dreper har følge av en kalv. De blir godevenner og Doppler gir kalven senere navnet Bongo. På grunn av lite mat stjelerhan regelmessig fra en mann ved navn Düsseldorf, men en dag blir han tatt på”fersken”. Han får vite at Düsseldorf bygger en modell av en tysk landsby fordihan ønsker å hedre sin far.
Doppler bestemmer seg da også for å hedre sin far.Ikke ved å bygge en tysk landsby, men ved å bygge en diger totempæl. Naiv. Super. handler om en mann på25 år som har havnet på skråplanet. Da han på sin tjuefemårsdag taper mot sinbror i krokket på en ydmykende måte, raser verden sammen.
Han skjønner ikkehelt hva han selv holder på med – eller hva andre holder på med for den slagsskyld. Jeg-personen bestemmer seg for å begynne helt på nytt. Det første hangjør er å slutte på universitetet og avslutte avisabonnementet. Han klamrer segetter de enkle tingene og lever et særdeles enkelt liv i sin brors leilighet.Han bruker mye tid på å tenke og få oversikt over livet sitt.
Av den grunnskriver han lister. Lister over for eksempel ting han har og ting han ikke har.For å bedre sin egen tilværelse kjøper han en rød ball og et bankebrett fraBrio. Disse lekene gir ham gode assosiasjoner til da han selv var barn.Objektene gir ham en ro og mening i livet som han ellers ikke opplever. Han er på sett og vis et offer for eneksistensiell krise.
Utover i boken møter han på mange ulike utfordringer somhan løser på ulike måter. Erlend Loes Doppler og Naiv. Super. taropp temaer som virker å være viktige for forfatteren selv.
Det er altså hansegne meninger. Dette gjøres gjerne ved annet bruk av komedie og ironi. Hankritiserer det vellykkede A4-livet og belyser fordelene med et naivistisklivssyn. Dette kommer godt frem gjennom miljø- og personbeskrivelsene somkommer frem i bøkene. For å kunne skjønne hvorfor ErlendLoe kritiserer A4-livet og viser til fordeler med et naivistisk livssyn er detnødvendig å ha litt bakgrunnsinformasjon om hva han tenker om ulike ting. Hanhar gjennom intervjuer på ulike mediearenaer fått frem at han er en mann somønsker å gå tilbake det enkle. Loe sier selv at de dagene han virkelig huskerer dager der han har tilbrakt tid med de han er glad i. Er det noe som rørerham, er det nettopp det enkle.
I dagens samfunn er det nærmestblitt en nødvendighet å være flink. Man skal være flink i alt på alle måter. Manskal ha en god utdannelse, fin dame eller mann, flott hus, stor hage, eksklusivbil og så videre.
Denne flinkheten er nettopp det Erlend Loe tar et reelt oppgjørmed. Han kritiserer det typiske flinke A4-livet. Andreas Doppler var enpliktoppfyllende samfunnsborger, en særdeles flink økonom. Han hadde en storthus og en fin familie. Jeg-personen i Naiv.Super.
gjør akkurat som det forventes av en person på hans alder, han gårpå universitetet. Hovedpersonene gjør akkurat som detforventes av samfunnet at en på deres alder skal gjøre. For begge er det enheller merkelig og uforutsigbar hendelse som får dem til å endre sitt syn påting. I Doppler er det storevendepunktet da han mister balansen på sykkelen og slår hodet kraftig. Medhodet liggende i lyngen blomstrer en ny følelse frem. Langt vekke frahverdagens plikter og forventinger kjenner han en følelse av ro og harmoni. Deteneste han tenker på er sin avdøde far, og at han rett og slett mislikermennesker: “Jeg liker ikke folk. Jeg liker ikke det de gjør.
Jeg liker ikke detde er. Jeg liker ikke det de sier.” (Loe, 2004, s. 31).
Etter denne hendelsen velger han ålegge sitt tidligere liv bak seg og flytter ut i et telt i Oslomarka. I Naiv. Super. endrer livet seg dramatisketter at han blir ydmyket i krokket av sin bror.
Dette får ham til å vippe avpinnen og plutselig forekommer virker alt å være uten mål og mening. Han velgerda å avslutte sitt studium på universitetet og gå i en annen ukjent retning. I følge Store Norske Leksikonnettside er “Naivisme, i videste mening kunstoppfatning som bevisst gripertilbake til naiv kunst, barnekunst og naturfolkenes kunst idet den prøver åtolke virkeligheten så umiddelbart og ureflektert som mulig og derved å styrkedet følelsesmessige uttrykk. Den søker ikke noe akademisk preg eller tekniskfullkommenhet.” (Tschudi-Madsen, 2016). Hovedpersonene i deto romanene har et syn på livet som passer godt med definisjonen på hvanaivisme er.I Doppler kan en se eksempler på nettopp dette. Andreas Doppler er enmann av egne valg.
Han kan på sett og vis kategoriseres som egosentrisk. Hangjør ikke noe han selv ikke har lyst til og bryr seg virkelig ikke om hva andretenker. Etter Doppler har bodd en stund i skogen merker han at han ikke alltid “fårlov” til å være alene.
Med visse mellomrom kommer det en eller annen gåendeforbi. En av disse er en som blir omtalt som “høyremannen”. Denne mannen harkritisert Doppler tidligere for å ha teltet stående lengre enn tre dager påsamme sted. Neste gang “høyremannen” dukker opp, truer Doppler ham med å skyteham med pil og bue. Da han fortsetter og nærme seg, lar Doppler pilen fare avgårde og den treffer mannens lår. Doppler begrunner hendelsen med at han “ikketrodde han kom til å treffe” og at han under situasjonens hete følte seg “reddog provosert” (Loe, Doppler, 2004, s.
113). Dopplersbegrunnelse på hvorfor han avfyrte pilen, mener jeg kan vise tendenser på etnaivt og enkelt tankesett. Det at han bare har dratt i fra sin gravide kone medto barn plager ham ikke noe spesielt. Det er, som nevnt over, bare ham selv oghans vilje som betyr noe. Denne måten å tenke på kan beskrives som barnslig og naivistisk.Sett bort fra at hans sønn, Gregor, til tider bor sammen med ham i teltet iskogen, er den eneste han ikke kutter all kontakt med elgkalven hans Bongo.
Doppler har knyttet sterke vennskapsbånd med kalven og behandler den på sett ogvis slik barn ofte behandler kjæledyr eller lekebamser. Han drar Bongo med segoveralt og han har til tider lange dype samtaler med ham. I den andre romanen, Naiv. Super. er det ikke et dyrhovedpersonen muligens kommer best overens med. Her er det en nabogutt. Engutt, ved navn Børre, som er fem år – tjue år yngre enn hovedpersonen selv.
Denrøde ballen og bankebrettet han har gjort innkjøp av, symboliserer den hellerbarnslige og naive holdningen han har til ting. Mye av det han sier virker litegjennomtenkt og kunne like så godt kommet fra et barn. For hovedpersonen virkerverden å være enten svart eller hvit, enten bra eller dårlig. Loe benytter seg av en enkelt språknår han skriver.
Det er veldig direkte, er preget av underfundighet og humor,og lange og utfyllende skildringer finner man lite av. Språket er som regelbarnslig og skrevet i en muntlig stil. Dette er alle særtrekk ved en naivistiskskrivestil, og dermed også særtrekk ved Erlend Loes skrivestil. Når Loe brukeret språk som dette får man et inntrykk av hvordan jeg-personene er som person.Hovedpersonen i Doppler virker å væreen person som har noen veldig sterke holdepunkter som han under alleomstendigheter forholder seg til.
Andreas Doppler er avhengig av skummet melk.Uten skummet melk fungerer han ikke slik han er ment for å gjøre. Han inngårderfor en bytteavtale med en lokal butikksjef om at hvis han regelmessigleverer elgkjøtt til butikken så skal han få skummet melk til gjengjeld.
Skummet melk er så viktig for han at det i følge Doppler “representerer det yppersteav hva menneskeheten har klart å oppnå” (Loe, Doppler, 2004, s. 21). Det naivistiskepreget utbroderer hvor viktig enkle ting som skummet melk kan være for enperson. I Naiv.
Super. Finnes detogså et eksempel på akkurat dette. Istedenfor skummet melk er det en så absurdgjenstand som er bankebrett som har en veldig stor verdi for jeg-personen.Hovedpersonen mener at bankebrettet er noe alle burde ha hatt. Han beskriverdet som at det er en “evighetsmaskin som gir brukeren følelsen av sammenheng” (Loe, Naiv. Super., 1996, s.
60). Gjennom språket får leseren enopplevelse av at det er de enkle tingene som er det viktigste forhovedpersonene. I begge bøkene blir alt fortaltgjennom øynene til en hovedperson, altså 1. person entall. Gjennom dette får visom leser innblikk i alle tanker og følelse. På denne måten får man et inntrykkav jeg-personenes situasjon.
Hadde historiene blitt fortalt på en måte somgjorde at leseren ikke hadde fått innblikk i jeg-personenes tanker hadde bøkenemistet litt av sin essens og blitt veldig annerledes. Ettersom at det meste avboken blir fortalt gjennom tankereferat hadde ikke Loe, på samme måte, fåttfrem sine tematiske poeng og både Dopplerog Naiv. Super.
hadde blitt engråere utgave av seg seg selv. I tillegg ville ikke Dopplers skummete melk ogjeg-personens bankebrett i Naiv. Super. fåttlike stor plass i historien og ville langt på nær hatt samme betydning. Dethadde da muligens bare fått plass i en bisetning. I begge bøkene kommer forfatterenskritikk mot det strømlinjeformede 8 til 4 livet og fordelene med et naivistisklevesett tydelig frem gjennom språket og historiene i sin helhet. Han brukermiljøet og hovedpersonene som “spillebrikker” for å få frem nettopp dette.
Hansørger for at alt som skaper uro, i denne forstand familie, jobb, utdanningosv., fjernes slik at hovedpersonene på sett og vis kun står igjen med seg selvog sine egne tanker. På denne måten er det lettere for forfatteren å få frem sineegne meninger. I både Doppler og Naiv. Super. blir det kontinuerlig,gjennom språket og språklige virkemidler, eksemplifisert fordeler med det enkleog naivistiske levesettet samt kritikk mot det typiske A4-livet.
