Eye’s the limit Syn, mer enn noen av våre sanser, hjelper oss med å navigere verden rundt oss. Ved et blikk, som varer en brøkdel av et sekund, jobber våre øyne med hjernen vår for å fortelle oss størrelsen, formen, fargen og strukturen på en gjenstand. De forteller oss hvor nær det er, om det står stille eller kommer mot oss, og hvor raskt det beveger seg.
Øynene er små sammenlignet med de fleste organer, men deres strukturen er utrolig kompleks. De jobber med hjernen, muskler og nerver for å produsere kompliserte visuelle bilder og meldinger. Og de tilpasser seg stadig til det skiftende miljøet – for eksempel justering slik at vi enkelt kan bevege oss rundt i et mørkt rom eller sterkt sollys. Bare en del av øyet er synlig i en persons ansikt.
Alle deler av øyet er ekstremt delikat, og kroppen vår beskytter dem på flere måter. Øyet sitter godt i øyehulet inne i skallen, der den er omgitt av bein. Den synlige delen av øyet er beskyttet av øyelokkene og øyevippene, som holder smuss, støv og til og med skadelig sterkt lys ut av øyet. Øynene er også beskyttet av tårer, som fukter dem og rydder ut smuss, støv og andre irriterende stoffer som kommer forbi forsvaret av øyevipper og øyelokk.
Tårer bidrar også til å beskytte mot infeksjon. For å se, må øyet bevege seg. Seks ekstraokulære muskler omgir øyet og virker som strenger på en dukke, og beveger øyet i forskjellige retninger. Musklene i hvert øye beveger seg normalt sammen samtidig, slik at de to øynene forblir justert. Veggen rundt øyeeplet består av tre lag; Sclera er det ytre beskyttende laget. Dette tøffe, fibrøse vev omgir øye og er festet til hornhinnen, som er den klare front flaten av øyet.
Best services for writing your paper according to Trustpilot
Det vi ser som det hvite i øyet er scleraen. Over sclera ligger konjunktiva, et klart hudlag som beskytter øyet mot å bli tørr. Choroidea er mellomlaget som inneholder blodkar som leverer oksygen og næringsstoffer til innsiden av øyet.
Retina, den innerste av de tre lagene, ligger på innsiden av øyet. Retina er et mykt, lysfølsomt lag av nervesystemets vev. Optisk nerve bærer signaler fra netthinnen til hjernen, som tolker dem som visuelle bilder. Plassen i øyehullets midtpunkt er fylt med et klart geléaktig materiale som kalles glasslegeme. Dette materialet tillater lys å passere gjennom til netthinnen.
Det hjelper også øyet med å holde sin runde formen. Visjon er prosessen der bilder som fanges av øyet tolkes av hjernen, og den synlige delen av øyet er der synsprosessen begynner. På forsiden av øyet er gjennomsiktig, sirkelformet hornhinnen. Du kan ikke se en persons hornhinnen slik du kan se den fargede delen av øyet bak den – hornhinnen er som et klart vindu som fokuserer lys inn i øyet. Bak hornhinnen er et vannaktig væske kalt kammervann.
Hornhinnen og kammervann danner en ytre linse som bryter (bøyer) lyset på vei inn i øyet. Dette er hvor det meste av øyets fokuseringsarbeid er gjort. Den fargede sirkulære membranen i øyet like bak hornhinnen kalles iris. Iris styrer mengden lys som kommer inn i øyet gjennom pupillen, som er åpningen i midten av iris som ser ut som en liten, svart sirkel. Som et kamera som styrer mengden lys som kommer inn for å forhindre både overeksponering og undereksponering, blir iris bredere og smalere, og endrer størrelsen på pupillen for å kontrollere mengden lys som kommer inn i øyet. Pupillen blir større når mer lys er nødvendig for å se bedre og mindre når det er rikelig med lys.
Øyens linse sitter like bak iris. På samme måte som en kameraobjektiv, fokuserer øyets objektiv lys for å danne skarpe, klare bilder. Lys som har blitt fokusert gjennom hornhinnen og kammervannet treffer linsen, som deretter fokuserer det videre, sender lysstrålene gjennom glasslegeme og på netthinnen. For å fokusere på objekter klart i varierende avstander, må øyets linser forandre form.
Den strålelegemet inneholder den muskulære strukturen i øyet som endrer formen på øyets linse. Hos personer som har normal syn, flater strålelegeme linsen nok til å bringe objekter i fokus i en avstand på 20 fot eller mer. For å se nærmere objekter, samles denne muskelen for å tykke linsen. Små barn kan se gjenstander på svært nært hold; mange mennesker over 45 år må holde objekter lenger og lenger unna for å se dem tydelig. Dette skyldes at linsen blir mindre elastisk med alderen. Retina (det myke, lysfølsomme lag av vev som strekker seg baksiden av øyebollveggen) består av millioner av lyse reseptorer kalt stenger og kegler. Stenger er mye mer følsomme for lys enn kegler.
Hvert øye har ca 125 millioner stenger som hjelper oss å se i svakt lys og oppdage gråtoner, men de kan ikke skille farger. Til sammenligning gir de 6 millioner kjeglene i hvert øye oss mulighet til å se i sterkt lys og de fornemmer også farge og detaljer. Makulaen er et lite, spesialisert område på netthinnen som hjelper øynene til å se fine detaljer når vi ser direkte på et objekt.
Den inneholder hovedsakelig kegler og få stenger. Når fokusert lys projiseres på netthinnen, stimulerer det stenger og kjegler. Retina sender deretter nerve signaler sendes gjennom baksiden av øyet til optisk nerve. Optisk nerve bærer disse signalene til hjernen, som tolker dem som visuelle bilder. Den delen av hjernen som behandler visuell inngang og tolker meldingene som øyet sender, kalles visuell cortex. Som i et kamera overfører øyets objektiv lysmønstre opp ned. Hjernen lærer at impulser mottatt fra den øvre delen av retina er egentlig fra den nedre delen av objektet vi ser og omvendt.
De fleste bruker begge øynene til å se et objekt. Dette kalles kikkerten, og bildene dannes på netthinnen i hvert øye. Disse bildene er litt forskjellige fordi objektet blir sett fra litt forskjellige vinkler. Nervesignaler som representerer hvert bilde, sendes til hjernen, der de tolkes som to visninger av samme objekt.
Noen av nervefibrene fra hvert øye kryss, så hver side av hjernen mottar meldinger fra begge øynene. Gjennom erfaring lærer hjernen å dømme avstanden til et objekt ved graden av forskjell i bildene den mottar fra de to øynene. Denne evnen til å avstå avstand kalles dybdeoppfattelse. Forklaring på hvorfor folk er langsynte og nærsynte og hvordan kan man korrigere synet med briller Forklaring på fagord.
