ForordSelvmord tar flere liv enn det kreft, overdosereller trafikkulykker gjør i Norge. Ifølge dødsårsaksregisteret var det rundt614 mennesker som begikk selvmord i Norge i 2016. Selvmord er veldigsammensatt, og det er ofte flere faktorer som står bak det. Ofte er det slik atnår smerten overstiger, og man utvikler depressive tanker, så ser man påselvmord som den endelige forløser.
Gjennom historien har skjønnlitteraturalltid preget samfunn, ved å diskutere ulike samfunnsproblemer og tema. En delforfattere i vår tid har skrevet diverse bøker, både selvbiografiske og skjønnlitterære,nettopp for å belyse selvmord og de aktuelle problemstillingene knyttet tildette tabulagte temaet. Bøkene «Muleum» skrevet av Erlend Loe og «Glass»skrevet av Ellen Francke tematiserer nettopp viktige sider en person har i møtemed depresjon og selvmordstanker. Begge romanene omhandler temaetselvmord på to forskjellige, men begge forunderlige måter. Med utgangspunkt i dette er min problemstilling;Hvilke litterære og språklige virkemidler benytter Francke og Loefor å belyse tematikken i bøkene? HoveddelHvordandefinere «selvmord»Selvmord er en bevisst og villet handling somindividet har foretatt for å skade seg selv, der denne skaden har ført tildøden.
4 Deter flere risikofaktorer for selvmord, både psykiske, sosiale og biologiske. Sjansenfor å begå selvmord øker ved tidligere utførte selvmordsforsøk. Statistikkviser at selvmord forekommer mer hos menn enn kvinner, men allikevel er selvmordsforsøkhyppigere blant kvinner enn menn. HandlingsreferatMuleumMuleum er endagbokroman, altså en roman der hovedkarakteren forteller sine egne fiktivehendelser gjennom en rekke dagboks-notater med innslag av hovedpersonensrefleksjoner, tanker og opplevelser. I «Muleum» møter vi den unge jentaJulie, som har mistet familien sin i en flyulykke. Julie utvikler seg til å blitemmelig deprimert og mister fotfestet i livet. Mens Julie tilbraker det mesteav tida alene, lar seg kokettere av hennes polske flislegger Krzysztof, og skyverpsykiatrien «Psykogeir» og bestevenninnen Constance fra seg, fokuserer hun på åfinne en måte å ta selvmord på. Julie bestemmer seg for å reise verden rundt iet desperat bestrebelse om å ende livet.
Handlingen får et stadig grotesk preg:Julie blir gravid med idrettsutøveren Ahn Huyn-soo. Til slutt bestemmer hun segfor å begå selvmord ved å styrte med et fly, men overlever allikevel.Høydepunktet inntreffer på slutten, da hun til slutt ombestemmer seg og ønskerå leve videre. Analyse avMuleumI” Muleum”leser vi om Julie, ei 18 år gammel jente som utvikler depresjon og etterhvertselvmordstanker som følge av å ha mistet familien i en flyulykke. Julie følerat livet er meningsløst, hun sliter med å omgås med andre mennesker, ogutvikler selvmordstanker.
Best services for writing your paper according to Trustpilot
På et tidspunkt blir Julie gravid, og samtidigbegynner hun å terapi dikte fortellingen om “Solfrid”. Det er også da at hunendrer synspunktet sitt, og livslysten kommer tilbake. SpråkligevirkemidlerBoka” Muleum”er skrevet i dagbokform av Julie selv. Et humoristisk språk med innslag avungdomsspråk preger dagbokas språk og innhold. Kontrasten mellom selvmord, somet dypt og alvorlig tema, og det humoristiske språket gjør at leseren fårinnblikk i Julies følelser og tanker angående selvmord. Tanken på selvmordfungerer som en stor tørst for Julie. Hun skriver om sine egne selvmordstankerpå en sarkastisk måte: «Det er klart jeg er normal, det er snarere verdensom er gal, at noen velger å ikke leve burde ikke opprøre noen, hva er det somer så unormalt med det?» Man skullekanskje tro at Julie er lei livet, og gjør narr av seg selv og de andre rundthenne.
Leser vi derimot mellom linjene i det overnevnte sitatet, skjønner vi athun gjennom de humoristiske og sarkastiske beskrivingene prøver å finne enutvei fra smerten. Julie har opplevd en hjerteskjærende hendelse som ingenandre i hennesJZ1 miljø har opplevd, og derfor er det vanskelig for andre å skjønnehenne. Det at de andre ikke forstår seg på Julie, gjør at hun velger å isolereseg fra omverden fordi hun ikke klarer å være optimist som de andre. Boken eraltså tragikomisk, nettopp for å fremheve at fortvilelse, sosialtilbaketrekning og sjokk – som er blant mange faktorer som kan utløseselvmordstanker1. I den sammenheng, vil språketderfor skape distanse fra et alvorstungt tema somselvmord. Gjennom heledagboken benytter Julie seg av selvironi som humor.
Hun er ikke redd av åironisere seg selv, tvert imot virker det som om selvironien hjelper henne medå håndtere suicidale tanker: «Gravid! Moi? Satan. Som om jeg ikke hadde problemernok. Da må jeg kanskje ta livet av dobbelt så mange». Julie rettersin fokus mot døden, noe sitatet ovenfor illustrer. Hun er selvironisk ovenfor sinetanker om å ta selvmord ved at hun sier at hun kommer til å ta livet av dobbeltså mange. Sitatet ovenfor gjenspeiler dermed at til og med selvmord ikke er enløsning for Julie da hun gjennom selvmordet vil både ta livet av seg selv ogfosteret, og således er det ironisk at hun skal rømme bort fra problemene sineved å la det gå på bekostning av fosteret. LitterærevirkemidlerFamiliens døddestabiliserer det sunne og det gode i Julie, og således utvikler hun en formfor ensomhet og tristhet fremfor fellesskap og glede. Ved bruk av språkligsymbolbruk illustrer Loe en håpløshetsfølelse Julie bærer på nettopp fordifamilien har dratt vekk.
Ettersom «Muleum» er en dagbok, og Juliebeskriver hendelsene i sitt liv og sine egne refleksjoner og tanker, kommer detklart frem hvordan hun gjør om sitt realistiske liv til et symbolsk bilde.Gjennom dagboken kommer vi nærmere de begivenhetene som Julie både skildrer oganskueliggjør til å ha en dypere mening: «Men jeg har kommet godt inn i puslespillet. Begynte nederst ivenstre hjørne og har klart å legge mesteparten av den ene ekornbabyen og delerav den nederste delen av den andre. Det er virkelig kjedelig å holde på med. Alter nyanser av brunt og den ene brikken er helt lik den andre og når det en gangblir ferdig vil det uansett bli et drittmotiv.
Meningsløst».Puslespillreferer til Julies liv, og drittmotiv til følelsene hennes. Når Julie skriverat alt er nyanser av brunt så mener hun at livet er fargeløst og at det bæreringen preg av mening eller glede. Som følge av et uforventet familie dødsfallblir Julies liv snudd opp ned; hun mister kontakten med sine nærmeste, ogmanglende tilfredshet på å føle tilhørighet skaper dystre tanker og følelser ihenne. Hun synes at livet sitt nå er meningsløst, og har mistet motivasjon forå leve videre. Muleum er Julies måte å si “museum”på. Hun vokste opp med foreldre som tok henne med påen haug museer, men hun sa konsistent “muleum”. Etter det begynte hele familienå bruke det, og dermed er det et barns uttrykk som har fortsatt å eksistere.
Nettopp dette ordet fungerer således som et symbol på en rest av familien og endel av identiteten til Julie. Hun bestemmer seg til og med å lære sin datter atdet kalles Muleum og ikke museum. Dette ordetblir altså et symbolsk bilde på den tapte familien gjennom romanen, og nårordet fremkommer i slutten av romanen tilsvarer ordet også et symbol på dengjenvunne familien og på Julies utvikling.
Før familiensbortgang, var Julie underlagt farens overordnende autoritet og retningslinjer,og det tilbød henne en liten smak av fremtiden. Tapet av familien slår således Juliesliv rett på hodet, og hun faller inn i en identitetskrise. Julie befinner seg nåi en livssituasjon hvor sine tidligere erfaringer og reaksjonsmåter ikke ertilstrekkelige til å løse problemene hennesJZ2 , og hun opplever vansker med å føle tilhørighet og mening medlivet. Tapet av familien forårsaker derfor en drastisk utgivelse av muligheterfor Julie. Julie utnytter det å være helt uten myndighet til å løseidentitetskrisen ved å reise verden rundt for å finne sin plass i livet.
Huneksperimenterer med sin identitet innen hun når frem til et viss punkt, hvorhun har en «stabil» identitet. Romanen skildrer dermed en identitetsutviklingfra barn til voksenliv hvor Julie kjemper for å finne en rolle og mening ilivet. Ordet «Muleum» blir således liggende som en grunnleggende del av Juliesidentitet og familieopphav. Julie er pregetav ambivalens og fortvilelse. Hun har muligheten til å endre sine planer ogvelge livet der et sosialt fellesskap med flisleggeren Krzysztof og datteren sinhar en betydning og spiller en vesentlig rolle for Julies snuoperasjon.
Det ernettopp muligheten for anger som i første omgang redder Julie fra sitt siste selvmordsforsøk.Til tross for at det står dårlig til med henne, er den ambivalensen forbundet meddet siste selvmordsforsøket imøtegående med myten om at når man først harbestemt seg for å ende livet sitt, er det ingen annen utvei. Julie klarer åoverleve av det som i prinsippet skulle blitt en fatal tragedie, og snartbryter angeren frem og Julie får livslysten tilbake.
Handlingsreferat«Glass»Romanen «Glass»tematiserer historien til den unge kvinnen Inge, og sin vei mot en selvvalgtdød. Vi er vitne til den endelige beslutningen Inge foretar mens hun befinner segi farmorens hus. I løpet av den siste tiden hun bruker på å ta sin sisteavgjørelse, spoler hun tilbake til de avgjørende opplevelsene hun har værtgjennom, og rekapitulerer de viktigste hendelser i sitt liv. Den allerviktigste faktoren som har resultert til Inges katastrofale valg, er at Ingebærer med seg en stor sorg av å ha mistet sin store elskende Miriam. Ingeopplevde den fullkomne kjærligheten med Miriam, og etter hennes død ser ikkeInge en mening med livet. Analyse av «Glass»Inge står fast ikjærlighetens dilemma. Uten Miriam ser ikke Inge noe mening med å leve livetsitt.
Både Inge og Miriam har til felles at de bærer på en smerte, men på toforskjellige tilfeller. Miriam bærer på en fysisk smerte, mens Inge på enpsykisk smerte og ensomhet. Felles har de kjærligheten og i dette ligger tankenom at døden utgjør ingen fiende, tvert imot utgjør den en befrielse. Dettekommer klart frem når Inge føler seg over tid fanget i en tilstand avoverveldende smerte med et desorientert, fragmentert og forvirret forhold tilseg selv og andre- og hvor ingen løsninger på å kvitte seg av smerten lykkes-utvikler hun en form for spesiell tenking som leder henne til suicidaltgjennombrudd. Denne spesielle tenkingen innebærer en tro på at Inge kantilintetgjøre kroppen sin med all dens smerte samtidig som hun lever videre iånden og gjenforenes med Miriam. SpråkligevirkemidlerRomanen «Glass»har en slags monologform, men tross dette skriver Francke historien også idialog. Boken er også en poetisk preget prosa. Francke skriver en glimrende poetisk prosa der alle sansersom bilder, farger og lukter påvirkes av et entydig språk JZ3 og som samtidig bidrar til å skapestemning i boken:«Regn.
Tåke. Søle. Skitt.
Sleipt, grått, glatt,vått. Jeg snubler og klarer ikke ta meg forJZ4 . Jeg får leire i munnen. Jeg fårsmaken av søle mellom tennene. Blytung fyller den meg og drar meg ned i detsleipe, glatte.» (s.
11)Et sliknøkternt språk med sans for detaljerende tyngde fremstiller selvmord fra etsterkt ståsted: som noe dypt, meningsfullt og nervepirrende. Dessuten skaper språket en dyster stemning som igjen forsterkesav et poetisk språk. Formen og språket i boken fungerer således som virkemidlerog gjør at leseren får enklere innsyn i Inge som person slik at sine tanker ogfølelser forstås innenfra.
Dette skaper nærhet mellom leseren og Inge: leserensevne til å føle empati for Inge øker ved Franckes nyanserte skildringer avhovedkarakteren og hennespsykologiske tilstand. LitterærevirkemidlerInge er i enslags eksistensiell livskrise. Hun er nedstemt, føler seg verdiløs og er pregetog separasjonsangst ettersom Miriam var hennes bærebjelke i livet.
Gjennom forfatterensbruk av en rekke gjentakelser, kommer vi nærmere den psykologiske tilstandentil Inge. Gjentakelse som virkemiddel er noe Francke bruker for å skape en rytme iboken JZ5 og kombinert med alvorlige skildringer skaper det en dysterstemning. Både “jeg er så tørr i munnen. “(s.
7) og “Jeg er blitt såensom “(s.11) blir gjentatt. Munntørrhet er noe de fleste forbinder medmangel på spytt og upleide og sprukne lepper. En kombinasjon av å være ensom ogtørr i munnen kan tyde på at Inge har isolert seg fra resten av omverden ogutviklet en form for angst.
Inge har opplevd et fundamentalt tap som harresultert til total mangel på fellesskap og tilhørighet hos andre. Selve tittelenpå boka fungerer som en metafor. Glass er en delikat gjenstand og når denknuses blir den til mindre replikasjoner av seg selv som ironisk sett har merstyrke og er vanskeligere å knuse. Glass kan også knuses i ekstrem kulde ellerplutselige temperaturendringer.
Ved kraftig påvirkning er det typisk atsprekkene i glasset utstråler fra slagpunktet. Nettopp dette kan være et bildepå Inge og sitt liv. I likhet med et glass er Inge et skjørt menneske og hunklarer ikke å takle plutselige endringer eller overfall. For Inge er resultatetav Miriams død en trauma med depressive tanker og en ødeleggende farlig smerte.Dessuten er spenningen og bekymringen i livet til Inge som et glass. Når huntenker på bekymringene i en liten stund skjer ingenting. Når hun derimot tenkerpå dem litt lenger begynner dem å skade, og når hun til slutt tenker på demhele dagen, føler hun seg lammet og ute av stand til å gjøre noe.
Et glassillustrer nettopp Inges liv: hun har vært gjennom mange smertefulle hendelsersom til sammen har ført til at hun velger døden fremfor livet- akkurat som atet glass får kraftig press at det til slutt knuses opp i stykker. Inge utvikler iøkende grad det som omtales i dag som depressiv tilstand: hun er nedstemt,preget av håpløshet og har ingen entusiasme3.Hun finner ingen glede i livet, mister appetitt og preges av konstant indreuro. Forfatteren benytter seg av besjeling for å understreke den smertefulletilstanden til Inge og hennes ønske om befrielse. Gjennom å levendegjøre dødeligegjenstander som døden og jorda prøver Francke å understreke at terskelen for åta sitt eget liv er svært høy for Inge: “Det er jorda som stønner “.
(s.13). “Døden er en knurrende, sulten hund “. (s.49)JZ6 At jordastønner referer til Inge og at hun selv bærer sorgen av å ha mistet sinelskende Miriam. Når Ingeforteller at døden er en sulten hund kan det være et bilde på at døden JZ7 er uunngåelig og den vilramme oss alle. Døden er noe vi eksistensielt har til felles og den er ikke tilå stoppes.
Inge ser på døden på noe av det forferdeligste. Det er ingen som kanbegripe seg i noe som tar slutt. Hovedkarakteren fremstilles i den forstand athun ikke har lyst til å dø, men hun vil ikke leve heller. Tross dette ser Ingepå døden som den endelig forløser for hennes smerte og sorg. Ettersom Inge harlevd et fullkomment liv med sin kjære Miriam er hun overbevist med at hun hargjort seg ferdig med livet.
Detvokser en forestilling om at det ikke lenger er plass for henne i livet. Inge dør ikkeav uforenelig kjærlighet alene. Det er noe mer som leder den unge kvinnen inn iselvmordet.
Inge savner støtte, kjærlighet og omsorg fra moren. Faren døde nårhun var et lite barn og i en ung alder mistet hun sin elskede farmor. Inge erogså tilsynelatende preget av indre uro, hvor stemmer inni i hodet hennesJZ8 påminner henne stadig om sin verdiløshet: «Det hvisker; ikke mer, ikke mer, ikke mer.» (s.8) «Den utmattende tanken: orker ikke.Den redde tanken: tør ikke. Den gjentakendetanken: gjør det! Den hånende tanken: feiging. Hva er du redd for?» (s.
9)Sitateneovenfor er eksempler på indre monolog, som brukes som et virkemiddel i boken.De indre monologene illustrer en tilstand der stemmer og tanker inni hodet tilInge ikke blir lenger betraktet som forestillinger, men som sannheter. Boken «Glass»er således en psykologisk dypdykk i en ung kvinnes personlighetsbetingedesensibilitet, allmektige forelskelse, påfølgende angst og depresjon, medselvmord som en ytterlig konsekvens2. Det fremkommer tydeligeeksempler på indre (psykologiske) og ytre (relasjonelle) risikofaktorer forselvmord i boken2.
Det kan trekkesfrem at Inges menneskelige natur har sin kapasitet. Inntil et visst punkt kanhun utholde glede, sorg og plager, men så snart det overgås, går det tilgrunne. Det er altså ingen spørsmål om Inge er svak eller sterk, men om hun kantåle sin dosis av smerter. Sammenligningav «Glass» og «Muleum»Det er en dellikheter og ulikheter å finne mellom Loes og Franckes litterære verker. Santnok, handler begge om unge jenter som, til forskjellige grader, opplever et mentaltsammenbrudd av å ha mistet sine nærmeste.
Begge står i en komplisert krise, medintenst psykologisk smerte- hvor det å ta sitt eget liv fremstår som den enesteløsningen. Dessuten er det slik at både Julie og Inge underkommuniserer sineegne behov, til tross for at begge er preget av psykisk smerte og ubehageligefølelser. Samtidig som Inge og Julie bærer på en overveldende følelse av å væreensom og forlatt, preges begge karakterene av søvnvansker, grubler ogfortvilelse. Det som ligger til forskjell mellom hovedkarakterene er at Julievelger livet fremfor døden i motsetning til Inge som foretrekker døden som enutvei for hennes smerte. Julie er i en identitetskrise, hun vet ikke hva hunvil med livet, og gjennom å reise verden rundt klarer hun til slutt å løse dennekrisen, og dermed opphever smerten seg og livslysten kommer tilbake.
Ingederimot, befinner seg i en eksistensiell livskrise der hun ikke ser en meningmed livet, og etter å ha prøvd å bekjempe et suicidalt sammenbrudd ender huntil slutt med å velge døden. Kontrasten mellom Inge og Julie går ut på deresulike type håndtering av den overveldende smerten. Ved innslag av humor,selvironi og sarkasme klarer Julie på sin egenhånd å etablere en befrielse avsorgen. Inge har selvkomplekser og hun er preget hele tiden av en konstant urosom vokser stadig at den til slutt overbeviser henne om å avslutte sintilværelse. Det er gjennom et avansert og nøkternt språk, med en rekkevirkemidler at leseren får innsyn i Inges sorg og nedstemthet. Loe har valgt åskrive om dette alvorlige temaet i en overvirkelig historie som kombinerer komediemed ironi som et viktig virkemiddel. Francke holder seg alvorlig og realistiski skrivestilen og er inspirert av en virkelig hendelse, nettopp fordi boka eren del selvbiografisk. Miriam i boka døde av kreft, og i likhet med henne varogså forfatteren kreftsyk.
Francke levde også med fysisk smerte, hun vartiltrukket døden og selvmord var ingen ukjent tanke, noe «Glass» tydeligillustrer. Loes og Franckes litterære verker fremstilles således fra toforskjellige innfallsvinkler. I Glass er stemningentyngre enn i Muleum.
Francke fremstiller selvmord som noe mer alvorlig enn Erlend Loe.Franckes håndtering av sorgtematikken er tidvis sterk. AvslutningDet finnessuicidale hovedkarakterer både i «Muleum» og «Glass» som lar seg styreav en overveldende smerte, og selvmordstanker er deres iboende faenskap. I densammenheng, fungerer selvmord som en alternativ utvei for deres psykiskesmerte, men vi ser likevelat det er mulig å overleve suicidale tanker. Det er problematisk ådefinere hva som akkurat driver hovedpersonene til selvmordstanker, menvanligvis er det et samspill av flere risikofaktorer. Om selvmordet er enrasjonell eller ødeleggende handling vil alltid være en individuell opplevelse.
Tanken på selvmord er såskambelagt at de suicidale menneskene velger å isolere seg da de har tanker omat ingen forstår deres psykiske tilstand. Selvmordet som litterært motivopptrer som virkelig i form av beskrivelser og nyanser som skaper fullstendigekarakterer, og som dermed berører noe sentralt ved mennesket. Selvmord iskjønnlitteraturen forsterkes ved en rekke språklige og litterære virkemidlerforfatterne benytter seg av, som både skaper nærhet til karakterens sinn ogsmerte, og som gir en følelsesnær innsikt i selvmordets psykologi. Skjønnlitteraturenkan også gjennom et spesielt ordvalg og en rekke virkemidler uttrykke noe somer forbi ordene, og som skaper forståelse i det komplekse samspillet avfaktorer som utgjør utløsende årsaker for selvmordstanker.
JZ1sin JZ2sine? JZ3Hvalegges i dette begrepet? Er det liksom lite beksrivinger og boken åpner til romfor tolkning ? JZ4Språketskaper dermed en dyster stemning som forsterkes av et poetisk språk JZ5Hvorforer dette viktig? Hva slags funksjon har gjentakelse ? Gjentakelse skaper ikke kun rytme i romanen, men det harogså en sammenbindende effekt og forsterkende effekt: virkemidlet skaper ensammenheng i boken, samtidig som det også fremhever Inges psykologiske tilstand. JZ6Detteer en metafor , så det bør sannsynligvis fjernes JZ7Gjennom skildringene av Inges indro uro og hennestanker, beskriver Francke en opphopning av flere risikofaktorer for selvmord: JZ8sitt
