InnledningDet norskehytte er kjent for et særnorsk fenomen. Norge er mest kjent for fin natur. Idenne oppgaven skal jeg sammen ligne to tekster, fra dagbladet kommentaren«Hyttedrøm og Virkelighet» av Katrin Bejllås Gilje med humorprogrammet Ylvissin musikkvideo «The Cabin», for å undersøke hvordan de kommuniserer hvilkenrolle hytta spiller i norsk kultur. I denne oppgaven vil jeg mest legge vekt pådet som er felles for disse tekstene. Det er spesielt to ting jeg skal leggemest vekt på, og det er:- Hytta for norsk symbol for kultur ogidentitet- Romantisere av det «Enkle hyttelivet»Hytte somsymbol Tekstene tarfor seg hytte som en sentral del av det norske kultur. Halvparten dagbladetkommentaren er at voksne normenn eier eller disponerer hytter og at det blirstadig riktigere å betegne normenn som et hyttefolk.
Hytte kan definere som en enkel fritidsboligi områder med spesielt fin natur, som i skogen, på fjellet eller ved sjøen. Menfleste normenn assosierer nok mye mer til hytte en dette. I videoen til ser påeksempler på noen vanlige assosiasjoner som: peis, utedo, avis og kortspill.Det finnes fleredel i Ylvis sin video som slår frem på at hytte har med noe «særnorsk» å gjøre.Eksempel på dette er det norske ordspillet «det finnes ikke dårlig vær, baredårlige klær», som brukes i videoen «The Cabin». Ordspillet befinner oss i ennorsk kulturell kontekst. Ved å bruke slike virkemidler forbindes «hytte ognorskhet» sammen: det å eie sin egen hytte og ære på hytte er ensbetydende medå være norsk.
Et annet eksempel på sammenkjedingen ser vi i dagbladetkommentaren:- «Deter typisk norsk at spørsmålet» hva skal du i helga? «besvares med «på hytta»(Dagbladet). Hytte kanderfor være et symbol for norsk kultur og identitet. Et symbol er oppsummereren helt kultur. Hytta, som symbol oppsummerer den norske historien og identiteti ett enkelt uttrykk om at nordmenn er bønder som kommer fra landligeomgivelser og beskjedne led. Nøkkelsymbolers funksjon er ikke å informerekorrekt og saksforhold. (Må rettes nede)Deresfunksjon er mer å vekke forestillinger og sterke lojalitetsfølelser (Berkaak ogFrønes 2005: 48). Med andre ord, ikke alle nordmenn, døde eller nålevende, varbønder som bodde i hytter på fjellet.
Poenget er mer er at hytta skal vekkestolthet over norsk historie, kultur og tradisjon. Hytta referer til et «vi»og skal på denne måten skape solidaritet mellom nordmenn. Baksiden med dennesammenkjedingen av hytteliv og norskhet, er at det kan bidra til åessensialisere norsk kultur og identitet. Begrepet essensialisme brukes omtroen på at tingene har et iboende, uforanderlig vesen (Berkaak og Frønes 2005:65).
Dersom vi forestiller oss at norsk identitet alltid vil være knyttet tilfjell, daler og hytteliv, essensialiserer vi nasjonal identitet (Berkaak ogFrønes 2005: 65). Dette kan virke ekskluderende for andre grupper. Det er ikkealle som har bakgrunn fra norske fjell og daler og som kan identifisere seg medhyttelivet.
Mange innvandrere vil kanskje ikke føle seg inkludert i denne ideenav «det norske».Romantiseringenav” det enkle hyttelivet”Musikkvideoentil Ylvis spiller på kontrasten mellom det moderne og høyteknologiske livet vilever i, og Langslett etter det enkle hyttelivet. Sammen med en humoristisk og ironiskundertone kommenterer musikkvideoen noe av det vi ofrer for å leve dette enklelivet: Come with me girl, I wanna take you to a Place where it´s just you andme, to my cabin.
…Just a five-hour drive from the city. Just follow the roaduntil it stops and then keep walking for another forty minutes… Right now it´sice cold, but in sixteen hours it´s gonna be hot! (Youtube.com).
(Må rettes vedà) Det er altså ikke så enkelt ogpraktisk å være på hytta som vi liker å tro: det tar lang tid å komme seg dit,det tar lang tid å varme opp hytta og man må attpåtil vaske opp for hånd.Videoen harselerer på mange måter med romantiseringen av det «enkle», primitivehyttelivet: ideen om at vi kommer nærmere naturen og det førmoderne bygdelivet,uten hverdagens kjas og mas, ved å dra på hytta. Man kan kanskje lesehyttedrømmen som en slags motreaksjon til hverdagens urbane byliv fylt av TV,smarttelefoner, trafikk og massive menneskemengder.
Gilje påpeker imidlertid enspenning i Ola Nordmanns drøm om det enkle, primitive hyttelivet. Hun peker påhvordan hytte begrepet har blitt stadig bredere: «Hytte» har forresten vist segå være et svært så tøyelig begrep, og det er lenge siden «enkel» var en bankersbeskrivelse. Like gjerne som små krypinn uten vann og strøm, er» «hytte» nå enluksusleilighet i alpinbakken eller et lafteslott på hundrevis av kvadratmeter»(Dagbladet). Gilje forteller historien om hvordan den urørte, norskebygdenaturen stadig blir mer spist opp av næringsliv og «hyttedrømmen» til rikenordmenn: «Joda, det er synd om man ødelegger den naturen mange hyttefolkopprinnelig oppsøkte fjellbygda for, men hvem vil være festbrems?» (Dagbladet).Dagbladet-kommentaren er strukturert som en nøkkelfortelling. Ennøkkelfortelling er en fortelling som ligger i dypet av vår kultur (Berkaak ogFrønes 2005: 124).
Nøkkelfortellingen som avtegner seg i Dagbladet kommentarenkan sammenfattes slik: nordmenn var opprinnelig bønder, som levde i ubesudletnorsk natur på fjellbygda. Så ble vi rike på olje på 70-tallet, og folk begynteå bygge nye “luksushytter” på bekostning av natur og fjellbygder. Denneutviklingen illustreres godt av syttitallshippien, som gikk fra å være ennaturelskende idealist til å bli en pragmatisk tomtemillionær som lever av åselge luksushytter (Dagbladet). Med dette kommuniseres det at den norske hyttaikke er hva den en gang var i norsk kultur: “Vi vil ikke lenger ha enkle hytteri urørt natur. Gi oss vårt eget Soria Moria, Utopia, slaraffenland, paradiseller ShangriLa” (Dagbladet.no). Det viser hvordan “hyttekulturen” endrer segover tid.
Selv om vi kanskje hevder at vi ønsker å leve det enkle, primitivehyttelivet, kjøper flere og flere store luksushytter såkalte «second homes».Det ironiske er at ønsket om å komme i kontakt med naturen faktisk kan gå påbekostning av naturens bæreevne. Hytter fungerer i dag derfor også som enklassemarkør.
For noen handler det om å vise andre at man har mye penger, foreksempel ved å bygge enorme luksushytter. Slik overdreven, prangende forbruk,som sosiologen Thorstein Veblen kalte det, fungerer som en måte å markeresosial status på. På denne måten kan man også argumentere for at hytter harblitt en klasse- og statusmarkør mer enn et norsk nøkkelsymbol.KonklusjonHytta spilleren sentral rolle i den norske kulturen. Dette kommuniseres i både Ylvis-videoenog i Dagbladet kommentaren. Man kan hevde at hytta er et slags nøkkelsymbol fornorsk kultur og identitet: den oppsummerer mange viktige normer og kulturelleverdier i Norge.
Den store hytteinteressen kan samtidig også være et uttrykkfor en romantisering av det enkle, førmoderne bygdelivet vi forestiller oss atfortidige nordmenn levde. På den andre siden er det, slik Gilje skriver, enmotsetning mellom ideal og virkelighet i denne «hyttedrømmen». Hyttene blirstørre og mer moderne, slik at ønsket om å leve et primitivt hytteliv i nærhetmed naturen blir mer og mer virkelighetsfjernt.Kilder:- https://www.dagbladet.
no/kultur/hyttedrom-og-virkelighet/65013984 – (Dagbladet.no) 05.12.2017- https://www.youtube.
com/watch?v=ua1FAlHt_Ys –(youtube.com) 05.12.2017Oppgave 2: Den vedlagte teksten beskriver den norske hyttetradisjonen sett medøynene til en person med en annen kulturbakgrunn.
Hvordan spiller verbale ogikke-verbale uttrykksformer sammen for å kommunisere verdier i norskhyttekultur slik forfatteren ser dem?Innledning Den vedlagteteksten beskriver den norske hyttetradisjonen sett fra en person med en annenkulturbakgrunn. I denne oppgaven vil jeg si noe om hvordan verbale ogikke-verbale uttrykksformer spiller sammen for å kommunisere verdier i norskhyttekultur. Jeg legger vekt på tre verdier: familiesamvær, nærhet med naturenog janteloven.
Verbal ogikke-verbal kommunikasjon (Må skrive herhva det er?)Verbalkommunikasjon er kommunikasjon med bruk av ord, enten skrift eller tale. Idette tilfellet er teksten til tegningene den verbale uttrykksformen.Ikke-verbal kommunikasjon er kommunikasjon som ikke består av ord. Det kan værekroppsspråk, klær eller bilder.
I denne oppgaven består de ikke-verbaleuttrykksformene av tegningene i vedlegget.Det ikke-verbale språket er, ilikhet med det verbale språket, et språk. Vi sender og tolker tegn: Vi retterfrem hånden og tar imot hender til hilsen, vi vinker, trekker på skuldrene,vender oss til og fra samtalepartnere, ser dem i øynene eller viker unna,smiler eller rynker pannen.
Familiesamvær (Må rettes nede)På den første siden står det: “Hytte – Nødvendig guide til det store norske hytte”. Med teksten følger en tegning av en brun trehytte og en familie i hvitt miljø. Hytten represents a “typical” norwegian cottage: a primitive and rather small brown tree hut. Familien representerer også den “idealtypiske” kjærefamilien bestående av mor, far og barn.
En av verdiene som blir kommunisert i norsk hyttekultur er familiesamvær. Hytta er helst et sted man skal dra for å “kose seg” – som også er et særnorsk uttrykk. Hytta er stedet å spille kort, ski og sitte foran peisen med familien.Nærhet med naturenBlake kommuniserer også hvilken verdi naturen har for den norske hyttekulturen. Som hun skriver: “De vender mot fjellene, å vandre og jakte og stå på ski, de vender tilbake til vinterhytte. Et mest hellig sted å være “. Bildet som ledsager teksten er av en liten bil som kjører mot en inngjerdet, ensom trehytte omgitt av snøkledte trær.
Den ligger helt isolert fra andre hus og mennesker. In this way, text and image work together emphasizing the proximity of the cab with nature. At the cabin you can get away from everyday life, be together with family and unite with mountainheim and snowy tops.
This idea of ??getting away from the city and up in the mountains will many claim is a central value in the Norwegian cottage culture.Sosial likhet og janteloven Den tredje siden er et kart av Norge som viser hvor forskjellige hytter vanligvis ligger i landet. Den mest interessante og humoristiske typen hytte ligger i Trysil-området – “janteloven lawbreaker”. There is a cabin that differs from the others in both size and facilities. Den er mye større og mer moderne.
Bilde og tekst peker her på en sentral verdi i den norske hyttekulturen og den norske kulturen for øvrig: nemligjantelov og sosial likhet. Janteloven goes out that man should not be too much different from other Norwegians. Norway has historically been a country characterized by small economic and social differences between people. To get out of the crowd has thus not always been seen as a positive thing. Janteloven har dermed vært en måte å holde andre ned på jorden. Dette gjelder også i hyttekulturen.
Hyttene skal nettopp være helt enkle, primitive bygg som ligner mest mulig på hverandre, fordi det skal symbolisere den sosiale likheten mellom folk. Bild og tekst kommuniserer her på en humoristisk måte hvordan disse enorme «janteloven lovbrytere» bryter med dette norske likhetsprinsippet.Konklusjon:Verbale og ikke verbale uttrykksformer spiller sammen i kommunikasjon av verdier i den norske hyttekulturen. Her I have emphasized that the interaction between image and text highlights family life, proximity to nature and social similarity as three basic values ??in Norwegian cottage culture.